Jeg har en hemmelighet som ingen vet om. Jeg måtte ransake ryggmarg, ribbein og all forstand for å få frem denne hemmeligheten. Lenge har den vært skjult, og det var inntil bare nylig at jeg fikk vite om den.

Jeg lider av noe. Kall det gjerne en sykdom, jeg orker ikke belaste meg selv med en unødvendig diagnose, selv om det gjerne er et navn for det.

Jeg sliter litt. Bare akkurat nok til å rote det kraftig til for meg selv. Jeg trenger ikke profesjonell hjelp, alt jeg trenger er å gå i meg selv, å finne styrken og motet til å overkomme hemmeligheten min.

Den spiser meg opp, og nå vises det. Noen har vært "tøff" å har sagt det til meg, andre har vel hørt det, og enda fler har sikkert tenkt det.


Det er tungt, og det vil nok bli vanskelig å komme seg over det, men det skal gjøres. Styrke finner jeg hos datteren min. Dette vet jeg at jeg klarer!