Jeg tenkte å skrive litt om dagene før lille Tina kom til verden.

Fredag 05. august: Sto opp som vanlig, gikk på do, og fikk meg en overraskelse. Kristian hørte et lite vræl fra badet, og spurte hva som skjedde. Noe slimete faenskap befant seg på toalettpapiret, og det var da et faktum. Slimproppen hadde gått! Jeg ble så klart glad for det, men jeg ønsket ikke å ta noen store gleder på forskudd. Som de fleste vet, så er det slik at når slimproppen går kan man se på det som en indikasjon på at fødselen er i gang, men det kan fremdeles ta sin gode tid før noe faktisk skjer. Slik var det i mitt tilfelle også. Dagen ble tilbragt på vanlig vis, vi dro til Sortland for å spise lunch med Tonje og Vebjørn og slappet generelt av. Mens timene gikk kjente jeg noe ubehag i "underetasjen" og at ting ikke helt var som vanlig. "Helt normalt vil jeg tro, slimproppen har tross alt gått." Det var ingen ting som gjorde vondt, men det var bare rare følelser, og sterke kynnere. Vi var svært hemmelighetsfull ang det hele, for vi ønsket ikke at folk skulle mase og spørre fra start til slutt. Da kvelden kom la jeg meg i håpet om at det kanskje kunne være modningsrier jeg kjente.

Lørdag 06. august:Våkner opp og tenker ikke lenger noe særlig på det som skjedde dagen før. Helt til føttene treffer gulvet. Magen strammet seg på steder den ikke har brukt å stramme seg før, men dette kostet jeg under teppet og skyldte på sterke kynnere, noe jeg var overbevist om at det var. Etter ei stund gikk det over, og vi gikk tilbake til "det normale". Litt utpå ettermiddagen dro vi i bursdagsselskap, og der begynte jeg sånn smått å få regelmessige "tak" i magen. Ikke noe drastisk eller spesielt vondt, men veldig merkbart.

Sa absolutt ingen ting til noen andre enn Kristian og mamma, og i selskapet sendte vi bare blikk oss i mellom slik at mamma forsto at noe kanskje var på gang. Det tok ikke lange tiden etter vi var kommet hjem før det slo meg at det kunne være modning- eller åpningsrier. Jeg var forsiktig optimistisk, for nå gjorde det faktisk litt vondt når takene kom.

Satt oppe ei stund utpå kvelden og natta sammen med Kristian og pappa, og snakket litt frem og tilbake på hva det kunne være, hva vi skulle gjøre om det faktisk var tilfelle, osv. Det var ganske så ubehagelig, og det var ikke like lett å finne komfortable stillinger å verken sitte eller ligge i. Kristian gikk ned i kjelleren for å spille litt sammen med brodern, og i mens pakket jeg sykehusbaggen. Det var ganske deilig å ta seg tid til å se over hva jeg ville få bruk for på sykehuset, hva som var nødvendig og hva jeg kunne la ligge igjen. Jeg merket fort at alt det de skriver på de listene er langt fra nødvendig! Uansett, det var godt å ha den ferdigpakket, i tilfelle noe skulle skje. Klokka var vel nærmere 02:30 før vi gikk å la oss, og kan vel si det slik at det ble ikke så veldig mye søvn den natten. Sovnet ikke før i 3 - halv 4 tiden, og da klokka var halv 8 var ikke søvn lengre noen mulighet. Nå var det sannelig begynt å gjøre vondt!

Søndag 07. august: Jeg tror kanskje jeg hadde fått to timer med søvn til sammen, for det ble veldig mye vending hit og dit, ubehageligheter og uvante følelser i løpet av natten. 07:30 sto jeg opp, og begynte å styre litt for meg selv. Takene kom nå ca to ganger i løpet av 10 minutter, så nå fikk jeg prøvd ut hvordan pusteteknikken jeg hadde øvet på ville fungere. Det fungerte i grunn veldig bra! Jeg fikk gått i dusjen, sminket og kledd på meg før jeg ringte til fødeavdelingen på sykehuset. Tok det hele med knusende ro, og fikk pratet med ei kjempe hyggelig svensk dame. Forklarte at slimproppen hadde gått for to dager siden, jeg hadde kjent "rier" siden ettermiddag dagen før, og at nå var det faktisk litt vondt, og ganske så regelmessig. Hun spurte hvor vi bodde, og sa etter svar at det var bare for oss å komme så snart jeg selv følte det var nødvendig. Rundt 08:00 gikk jeg inn til Kristian og sa at jeg hadde ringt fødeavdelingen, og at han nå måtte stå opp. Samme regla inne hos mamma! Hun hadde faktisk sovnet med alle klærne på, for hun hadde lagt seg i uro for at hun måtte opp igjen midt på natten for å kjøre avgårde med oss til sykehuset. Heldigvis ble det ikke helt slik, så både hun og Kristian hadde fått sovet ut før det var opp og hopp. Vi fikk i oss frokost hele gjenget, og klokken 09:00 var vi ankommet fødeavdelingen. Nå skulle moroa begynne!

Begge bilder tatt dagen før termin <3

En dag gjenstår til termindato, så måtte i den anledning få tatt et par bilder i dag av magen.

Uke 40+1 <3

Vi nærmer oss med stormskritt både ny uke og termindato. De aller fleste hadde trodd lille Nuppa skulle ha kommet allerede, mens noen fremdeles tror det vil skje innen søndag. Altså, folk flest er fast bestemte på at hun kommer før termin. Hvem vet, jeg føler meg i allefall lurt her jeg sitter! I morgen runder vi 40 fullgåtte uker, og på søndag er termin, og til nå har det skjedd fint lite. Lille Nuppa har roet seg kraftig, og hun skrur seg godt nedover for hver dag som går. I tre-fire dager har jeg gått og hatt småvondt, og i går trodde vi virkelig noe skulle skje. Ble noe småkvalm og fikk vondt i hodet, så gikk å la meg i rundt to timer, og da jeg sto opp var det fint lite action. Lille Nuppa hadde roet seg igjen, og sammentrekningene ga seg. Det var i grunn ganske greit, mtp at vi hadde huset fullt av gjester, så godt som hele slekten til mamma var her, foruten noen av søskenbarna mine. Kjempe koselig ettermiddag var det, morsomt å se alle sammen igjen, og noen for første gang.

I dag har det heller ikke vært mye å skryte av. En del sammentrekninger og nedpress uten like, men ikke så forferdelig vondt eller regelmessig. Jeg og Kristian gikk innover til sentrum i dag, noe som gjorde utrolig godt! 20 minutters trøtur, håper det var grei oppmykning for både bekken og hva annet som kan trenge litt bøy og tøy. Nå skal vi snart dra på babybesøk til kusina mi! De bor i Tromsø, men er hjemme på familiebesøk, så nå gleder jeg meg utrolig mye til å se den lille prinsessa deres!

Kanskje lille Nuppa merker noe når vi er på besøk, og bestemmer seg for å sette litt fart på sakene? :) Det er lov å håpe, men til det skjer noe skal vi i allefall kose oss med å hilse på babyen til kusina mi <3

I dag var det igjen kontrolltime hos legen, og alt står bare bra til. Lille Nuppa har kommet så langt ned i bekkenet som mulig før forestående fødsel, og hun har lagt synelig på seg siden sist uke på kontroll. Det var i allefall det legen hadde å si! Vekta står nå på 67,4 kg, så har gått opp til sammen ca 17,5 kg, alt i alt. Magen er godt nedsunket, og Nuppa har blitt noe roligere. Merker godt når hun strekker på seg! Blodtrykket mitt ligger like stødig, så det er i grunn så stabilt som man kan få det. Under alle kontroller foruten to, har det ligget på 110/70. Ypperlig! U.P var også fin, og formen min er kjempe god. Legen er så hyggelig, hun sier jeg ser bedre ut enn jeg noen gang har gjort, dog litt medtatt pga at fødselen trolig nærmer seg. Har hele tiden sett for meg at hun er lita, og ikke slik jeg og Kristian var da vi kom til. Skal vi tro mamma og svigermor, så var det blubbene sine det, haha! Hun har klart sin egen kurve, og hun følger den kjempe fint. Litt under "normalen", men det gjør absolutt ingen ting. 

Jeg har ikke fått noen ny time til kontroll, men om vi skulle være så fantastisk uheldig at det blir overtid skulle vi komme den 15 august. Satser virkelig alt på at det ikke blir nødvendig!

I går hadde jeg en følelse av at noe spennende kom til å skje. I en time/halvannen hadde jeg vondt, og håpet i grunn at noe var i ferd med å skje på fødefronten. Det var nok bare modningsrier. Nuppa har vært enda roligere i dag enn i går, så det virker som hun gjør seg klar og samler opp krefter til den store dagen! For min del kan det skje når som helst, bare jeg har fått hvilt litt først, hehe. Jeg er veldig redd for at jeg skal være sliten allerede før fødselen er ordentlig i gang, altså at det skjer på kveldstid, og at jeg egentlig bare vil sove. Ville nok blitt fortere sliten da, så håper det ikke skjer. Vel, jeg håper i grunn bare det skjer snart, vil så sårt ha henne hos meg! Som mamma sier, vi er så spente på hvem hun er lik, hvordan hun ser ut, og rett og slett bli kjent med lille Nuppa i magen!

Lille elsklingen vår, vi gleder oss sånn til å møte deg <3


Så en liten "avsløring"! Navnet har kanskje tatt form, men nøyaktig hvilket navn vil fortsatt være hemmelig! :)

I dag var det klart for ny kontroll, og snille Jørgen kjørte meg og Kristian innover til byen. Deilig å slippe stress med buss og slikt, og på den måten slapp også Kristian å ta seg fri fra jobben for å bli med.

Ble møtt av legen klokken 14:00, og det var en god time hos henne! Det vanlige ble kontrollert, dvs urin, blodtrykk, vekt osv. Alt står bra til med mor, har gått opp ett kilo siden forje kontroll, og blodtrykket lå på 110/70, u-p var også fin! Lille Nuppa ligger slik hun skal, hodet godt plantet langt nede i bekkenet, og alt ligger til rette nå for at hun skal komme :) Legen forklarte godt hvordan hun ligger til også! Hun ligger med ansiktet vendt til venstre, med rygg og rumpe mot høyre, og hender og føtter ut til venstre. Helt utrolig å kjenne etter når hun forklarte og samtidig trykket for å vise hvor og hvordan.

Noe jeg hadde tenkt på litt for meg selv var dette med for trangt bekken, eller om det er noe smått. Dette ble avkreftet i dag da legen sa at det var ingen ting som sto i veien for at fødselen skulle gå "smertefritt" hen. Så klart ikke i ordets rette mening, ingen kan forvente en fødsel uten smerter, men at bekkenet mitt er stort nok og at lille Nuppa ligger til slik at det skal gå bra :)

Kjempe godt å tenke på, og med alt klart her hjemme nå, så skal hun bare komme! (når som helst etter lørdag da, haha) <3



Et vennepar er kommet hjem fra Sydens glade dager, og vi ble møtt av heslig brune kropper, store glis, og en kjempe flott pakke til lille Nuppa!

Bukse, sparkebukse, to body'er, alt i str 56!

Helt nydelige klær, med herlige detaljer!



-Termin: 07. august

-På vei:  38 uker :D

- Igjen til termin:  2 uker, 16 dager for å være nøyaktig :)

- Kjønn: Jente.

- Navn: Nei, det forblir lille Nuppa frem til hun kommer :)

- Hodet ned: Ja.

- Hodet festet: Ja, det er det :D

- Aktivitet innenifra: Masse aktivitet <3

- Babyens søvnmønster: Varierer en del, har nesten ikke fast søvnmønster selv en gang :)

- Leie: Hodeleie.

- Utålmodig: Ja, utålmodig er jeg! :)

- Vektøkning: 15-16 kg :D

- Vann i kroppen/Hevelser: Nei.

- Søvn: Sover når det soves kan! Eller, så lenge jeg får lov, så sover jeg :)

- Neste kontroll: 26. juli hos fastlege.

- Barnerom: Hun skal sove hos meg og Kristian den første tiden, og det som er hennes del av rommet er klart! :)

- Utstyr: Har nesten alt nå :)

- Mangler av utstyr: Underdelen av vogna, og generelt småting.

- Strekkmerker: Litt på hver pupp! :)

- Melk i brystene: Ja, vel så det!

- Om fødselen: Er litt redd for at jeg skal bli overrasket av smertene, men vet det skal gå bra! Jeg gleder meg :)

- Plager: Halsbrann. Masse halsbrann!

- Oppegående: Oppegående er jeg, men skulle gjerne hatt mer energi.

- Sulten: Enkelt og greit, ja :p

- Dilla på: Vann og cola

- Kynnere: Ganske mange av dem ja :)

- Tungt: Noen ganger

- Høygravid: Ja :D

- Sykehusbaggen: Påtenkt, ja! Påbegynt, nei.Tenker jeg begynner på den i kveld :)

- Humør: Kjempe godt humør, syns alt er veldig morsomt, og latteren sitter løsere enn noen gang :)

Tatt i dag, uke 38 <3

Fant ut det var på tide med noen nye bilder, så knipset enkelt og greit litt i dag.

Tatt i dag, uke 37+5 <3







Mitt personlige yndlingsbilde <3

Kristian sin far jobber ombord på Hurtigruten som kaptein, og jobber da turnus. Nå når han kom hjem igjen hadde med sin første gave til lille Nuppa! Kristian forelsket seg helt i den første :)

Tre kjempe fine, langarmede bodyer! Så sommerlig og skjønn :)

Tusen takk, farfar! 

God dag Sara!

I dag er det mandag 18. juli.
Du går nå i 38. svangerskapsuke og har 20 dager (3 uker) til termin søndag 7. august 2011.

Det er beskjeden som hilser meg når jeg logger inn på www.barnimagen.com sine sider!



Nå er det bare hele 20 dager igjen til termindato! August høres så fremmed ut, det virker så lenge til, men når jeg tenker over det er det faktisk bare 10 pluss 10 dager, noe som får det til å virke utrolig snart. Jeg klarer ikke bestemme meg, om det er veldig lang, eller veldig kort tid igjen til dagen er her. Jeg sier så klart ikke at jeg går i troen om at lille Nuppa kommer akkurat den 07. august, men det er tross alt den datoen vi har fått for å forholde oss til!

Som en liten celebration i seg selv la jeg i natt ut bilder av magen, og jeg syns det er like morsomt å se dem hver gang. Det er rart å se hvordan kroppen har utviklet seg, fra den lille bulen på magen, til den store kulen som nå beveger seg synlig! Rett og slett fantastisk :)

I dag har jeg, atter en gang, sovet til klokken slo godt over formiddag, og sto ikke opp av sengen før kjæresten kom hjem fra jobb rundt halv 2. Dagen har ikke vært mindre sløv, har bare slappet av og kost meg sammen med min kjære. Været har vært lite på vår side foruten temperaturen, så det ble bare en liten tur ut på verandaen for et møte med solen i dag. Til gjengjeld ble det hjemme-spa for kjæresten hvor jeg stilte opp med fotterapi, stell og masasje! Får jeg viljen min blir jeg utdannet hud- og fotterapaut en dag.

Ellers har jeg sløvet meg inn i kveldingen, mens Kristian har vært ute med båten en tur med sin far og fisket litt. Jeg prøvde på å gå en tur med bikkjen, men det ble rundt nabolaget og hjem igjen på grunn av at jeg hadde så vondt i lysken. Jeg skal ikke si en gang hva det så ut som jeg hadde gjort der jeg kom gående. Uansett så har det gått over nå, heldigvis!

Nå skal jeg bare slappe av med å lese andre blogger og høre på musikk, så får Kristian spilt cod i fred ei stund.

I løpet av de siste månedene har magen min vokst, og for i allefall min egen del syns jeg det er utrolig gøy å se hvor mye den faktisk har vokst! Fra den lille pondusen vi fikk vite hva var i mars, til den store magen jeg har nå, så har det i mine øyne egentlig gått veldig jevnt over . Altså, verken jeg eller Kristian klarer å se hvor utrolig stor forskjellen egentlig er, så ved hjelp av disse små bildemontasjene håper jeg vi får se den utrolige utviklingen slik andre har opplevd det! :) 

Herligere vektøkning kan jeg strengt tatt ikke tenke meg til, haha <3





QUESTION! Hvordan har magen utviklet seg syns du? Har jeg rett i at den ikke har plutselig skutt ut, men blitt gradvis større? :)

Fikk melding med mms fra ei venninne som har gjort noe så utrolig søtt at jeg ikke helt vet hvordan å forklare det. Hun er så fingernem, dyktig og kreativ! Ei lita pyntevogn til lille Nuppa, som mor selv setter utrolig stor pris på. 

Også det søteste navneskiltet i tillegg!



Eli-Sofie, som hun heter, har allerede laget en slik til ei av våre gamle klassevenninner som fikk si jente i mai, så jeg fikk se da sånn ca hvordan min vogn ville bli. De er ikke helt like, Eli har laget dem etter egen evne og vilje! Igjen, for en kreativitet! Fantastisk søt gave, tusen takk <3

Dagene går fantastisk fort, og selv om jeg syns det er deilig at tiden går, kan den samtidig ikke gå sakte nok. Magen er blitt kjempe stor i mine øyne, og det finnes ikke noe bedre enn å kose med den! Jeg er sikker på at den forje terminen var bare tull, og skulle den ikke være det er vi nå i såfall 5 dager på "overtid". Jeg har heller tro på den orginale terminen, og jeg gleder meg bare!

-Termin: 07. august

-På vei:  37 uker :D

- Igjen til termin:  3 uker, 23 dager for å være nøyaktig! :)

- Kjønn: Jente.

- Navn: Nei, det forblir lille Nuppa frem til hun kommer :)

- Hodet ned: Ja.

- Hodet festet: Ja, det er det :D

- Aktivitet innenifra: Masse aktivitet og bevegelser <3

- Babyens søvnmønster: Varierer en del :)

- Leie: Hodeleie.

- Utålmodig: Ja, nå har jeg vel lov å si det! :)

- Vektøkning: 15 kg!

- Vann i kroppen/Hevelser: Nei.

- Søvn: Sover så mye at jeg faktisk blir lei.

- Neste kontroll: 26. juli.

- Barnerom: Hun skal sove hos meg og Kristian den første tiden.

- Utstyr: Har nesten alt :)

- Mangler av utstyr: Underdelen av vogna, og generelle hygieneartikler.

- Strekkmerker: Litt på hver pupp! :)

- Melk i brystene: Ja, det må man få si.

- Om fødselen: Hvem vet når den kommer? Jeg liker i hvertfall å tro at jeg er godt forberedt, og jeg gleder meg veldig til det hele er i gang!

- Plager: Ryggen er ikke lengre særlig snill med meg. Heldigvis er det ikke hele tiden, og jeg har ikke andre plager, så jeg sier meg fornøyd :)

- Oppegående: Ja, det vil jeg si. Blir fort sliten og har lite energi nå for tiden, men jeg prøver å holde meg aktiv!

- Sulten: Som jeg sier; Er jeg våken, er jeg sulten!

- Dilla på: Vann og cola, av alle ting :p

- Kynnere: En del, noen ubehagelige.

- Tungt: Noen dager er tyngre enn andre!

- Høygravid: Ja :D

- Sykehusbaggen: Påtenkt, ja! Påbegynt, nei..

- Humør: Veldig godt humør, men kan lett ta til tårene, uheldigvis! Ellers ler jeg veldig mye for tiden, alt er plutselig veldig morsomt :) 

Tatt i dag, uke 37 <3

Middagen i dag ble inntatt sammen med Therese, Thea og svigermor Karin. Fiskeboller i hvitsaus, nam! Godt med litt ekstra "norsk" middag, fisk på tapeten både i går og i dag. Gjør virkelig ingen ting, det gjør seg nemlig med potetmiddag nå og da, så late som vi er på matfronten. Eter det vi får, og sier oss takknemlig med det, hehe :)

Kristian's mor, lille Nuppa si farmor kom med en nydelig gave i dag. Et kosepledd, hjemmelaget av ei kjempe flink dame, som hun hadde kjøpt spesielt til oss. Ole Brum-pledd, såå deilig og mykt!

Utrolig fint! Tusen takk, farmor <3



Offisielt sett har jeg i dag 25 dager igjen til termin!

Hver dag som går er en lettelse, ønsker ikke en prematur fødsel, altså det å føde før fullgåtte 37 uker. 

Feiret dette med å se på Fødeavdelingen, det britiske programmet som går på TvNorge som omhandler nettopp ei fødeavdeling, fødsler og de fødende. Kanskje det ligger litt mental forberedelse i det?

Har begynt å få ligamentstrekninger, som kjennes veldig godt i lårene, og jeg merker at hun er kommet langt ned i bekkenet. Lille Nuppa er aktiv som bare det, og ingen ting tyder (for min del) på at noe er på gang. Ikke at jeg heller har det riktig store å sammenligne med, med tanke på at dette er mitt første barn. Ikke husker jeg heller hvordan det kjentes ut når riene kom i uke 32, men jeg regner med den type smerter ligger skjult en plass i minnet. Jeg merker at ting er tyngre, jeg kan for eksempel så vidt klare å få på meg sko og sokker for egen maskin nå, og jeg kan heller ikke sitte fremoverbøyd over tid. Fremovertung føler jeg også meg, men det er i grunn bare gøy! Greit at jeg er hjemme hos min kjære igjen, slik at han kan dytte meg opp av sengen og sofaen, hjelpe meg med påkledning av fottøy, og andre morsomheter. Man må bare se på dette med humor, ingen ting annet er nødvendig! Enda sover jeg som om jeg skulle blitt betalt per time, og jeg får like dårlig samvittighet. Det verste er at jeg våkner først i en passe normal tid, men så går det plutselig et øyeblikk, så er klokka nærmere 14:00. Jeg blir skeptisk over det selv, men de rundt meg er flinke til å oppmuntre meg, og støtter meg gjennom dårlig samvittighet med å si at dette er noe som faktisk er nødvendig, og at det er kroppen sin måte å lade opp batteriene på, for nå vet vi ikke nårtid jeg skulle få bruk for dem. Jeg har ingen indikasjoner selv på når lille Nuppa vil komme, men det kan skje når som helst, og jeg vil bare være best mulig forberedt.

De aller fleste sier de har en viss magefølelse ang når barnet vil komme, men jeg må ærlig innrømme at jeg er helt blank på det området. Når hun kommer ligger helt og holdent i hennes hender, og det er lite man kan gjøre for å påvirke det. Som sagt, alt etter fredag funker, for da regnes det ikke som prematur fødsel! Det optimale ville vært om hun kom i uken før termin, altså fra 31 juli til 7 august. Hvorfor det hadde passet seg best da, er faktisk fordi Kristian fyller 18 den 30. juli, og vi er invitert i min kusine's bryllup den 20. august. Høres kanskje litt rart ut, men jeg vet det ville betyd så utrolig mye for min kjære om han faktisk får lov å være fylt 18 år før han blir pappa. Og det med bryllupe er det at vi er invitert til Tromsø, og de som bor i distriktet vet at det ikke bare er en svepptur, så er man i Tromsø. Nei, vi skal da bo på hotell i to netter, kommer på fredag og sjekker ut søndag. Det er et stort ønske for både meg og Kristian å få delta i bryllupet, og da er det jo en fordel å ha fått litt tid på seg til å bli kjent med barnet sitt, å ha fått kommet seg etter fødselen, og at man enkelt og greit har kommet seg! Ingen drar avgårde på en slik tur med et nyfødt barn, og derfor ville det vært utrolig flott om vi fikk 3 uker på oss før vi i så tilfelle dro til Tromsø og bryllup.



Får si det slik, vi venter spent! <3

Therese&co er hjemme igjen fra Syden, og de hadde med en liten gave til lille Nuppa. En nydelig rosa kjole!

Kjolen og bodyen sitter i ett, utrolig kjekt! 

Tusen takk, tante Therese :)

Hele 36 uker er fullgåtte nå, og vi går inn i ei ny uke! Herlighet, som tiden flyr <3

-Termin: 10. juli og 07. august

-På vei:  36 uker :D

- Igjen til termin:  2 dager og 4 uker!

- Kjønn: Jente.

- Navn: Har ikke funnet ut av noe enda :)

-Hodet ned: Ja.

- Hodet festet: Nei, men hun har lagt seg langt nede ettersom de sa på sykehuset!

- Aktivitet innenifra: Masse bevegelse og aktivitet hver dag <3

- Babyens søvnmønster: Som regel våken når jeg er det, og sover når jeg sover :)

- Leie: Hodeleie.

- Utålmodig: Begynner å bli litt :)

- Vektøkning: Til sammen ca 14,5 kg!

- Vann i kroppen/Hevelser: Nei.

- Søvn: Sover godt og mye, men søvnen blir lett avbrutt.

- Neste kontroll: Førstkommende tirsdag, hos fastlege.

- Barnerom: Hun skal sove med meg og Kristian, sprinkelsenga er på plass, så nå begynner det å ligne noe :)

- Utstyr: Stort sett alt er på plass!

- Mangler av utstyr: Underdelen av vogna mangler, og hygieneartikler til lille Nuppa. Sånt man husker på å kjøpe i siste liten, hehe!

- Strekkmerker: Noen på puppene :)

- Melk i brystene: Ja, det kan jeg ikke lyve meg unna!

- Om fødselen: Har gjort standard greier som å lese og forhøre meg litt, snakket med jordmødre, og alt i alt så gleder jeg meg veldig :)

- Plager: Man kan ikke slippe unna, og jeg har mine dårlige dager som alle andre, spesielt med ryggen.

- Oppegående: Absolutt! Jeg merker fort at jeg ikke kan styre like mye som før, men er ikke fastbundet en sofa :)

- Sulten: Som jeg sier; Er jeg våken, er jeg sulten! Haha :D

- Dilla på: Vann! I hovedsak om natten, og etter jeg har pusset tennene. 

- Kynnere: Veldig lite denne uken.

- Tungt: Nå er det tungt til tider :)

- Høygravid: Ja :D

- Sykehusbaggen: Den er påtenkt, bare ikke påbegynt :p

- Humør: Hormonbombe uten like i noen perioder, men det hører med! Syns selv jeg er i et kjempe godt humør, så jeg klager ikke! :)

Tatt i dag, uke 36 <3

I dag runder vi av og har offisielt full nedtelling for når noe skal skje. I følge den første ultralyd-terminen er det i dag én måned igjen til lille Nuppa skal komme! Vi har som sagt to datoer å forholde oss til, men jeg har i grunn mest tro på den i august. Det virker liksom litt for snart nå på søndag, selv om alt kan skje :)

Jeg føler meg i topp form, bortsett fra trettheten som ikke ser ut til å avta. Har en del sammentrekninger i dag, og lurer på om noen av dem er litt vonde. Likevel, jeg er sikker på at det er bare kynnere! Litt vondt i ryggen i mot kveldingen, men sånn er det bare og det finner jeg meg fint i (såfremst jeg får syte bare litt om det).

35+6 <3


Den siste måneden har vekta stått nogen lunde stille, men de siste ukene har det økt igjen! Til nå skal jeg ha gått opp 14,5 kg, og vekta viser nå 64,5 kg. Aldri før har jeg vært så tung, og jeg håper virkelig ikke jeg går tilbake til den samme gamle Sara, tynn og spinkel. Jeg trives godt med litt ekstra på kroppen, og håper jeg får beholde noen av kiloene.

35+6 <3


Nå er det tv-titting på programmet, og så satser jeg på at ryggen tar en helomvending og blir god!

Siden vi har fått to terminer viser det seg nå at det er bare ei uke igjen til første termin!  Datoen står 10. juli, neste søndag altså. Tankene rundt dette er mange, men mest positive. Til neste helg skal lille Nuppa være 34 uker gammel, og jeg egentlig være 36 uker på vei, så blir veldig spennende å se om hun selv bestemmer seg for å komme tidligere enn ventet. Det sies at barnet roer seg godt før fødselen, for at det skal samle krefter til den store reisen det skal gjennom i løpet av de neste dagene, men jeg syns hun enda er ganske så aktiv. Eller kanskje det bare er mangel på plass som gjør at bevegelsene kjennes ekstra godt? I allefall, jeg tror hun kommer nærmere den opprinnelige termin, men med to terminer som er såpass forskjellige blir det en virkelig spennende tid fremover!

Neste kontrollen vår er 12. juli hos fastlegen, og jeg har en følelse av at hun enda er i magen til den tid.

Magen har forandret seg litt i det siste, syns jeg selv. Den er blitt stoor, men også mye mer "nedsunken"! Vet ikke om det er et ord som bare fungerer på dialekt, men i praksis skal det bety noe slik som at magen har sunket nedover, at den ikke "står like høyt" lengre, noe som også skal være kjennetegn for at kroppen forbereder seg for det som skal komme. Jeg er ikke sikker, for det er enda 5 uker igjen til det jeg anser som den ordentlige terminen, men man vet jo aldri. Satser på at det bare er jeg som tuller! :)

Begge bilder tatt i dag, 35+2! <3

Så da lurer jeg på, ser magen nedsunket ut?



Tripp - trapp - tresko :)

Begynner å bli rund i ansiktet nå ja!


Uke 35, tatt i går :)



Dagene går forferdelig fort, og det er ikke alltid like lett å huske på å ta bilder. Spesielt nå som laderen til kameraet mitt har vært "borte" en stund, og man har måtte være avhengig av en mobil som tar lettere mindre opptimale bilder.. Det er ikke så gøy å knipse en masse da! :) Men heldigvis fant jeg laderen i dag, så nå blir det masse fine bilder fremover! Er utrolig glad for det kameraet jeg har, det er så flott å kunne ta bilder av alt mulig. Og spesielt magen da <3

-Termin: 10. juli og 07. august

-På vei:  35 hele uker :D

- Igjen til termin:  1 og 5 uker!

- Kjønn: Jente.

- Navn: Ingen ting er avgjort enda :)

-Hodet ned: Ja.

- Hodet festet: Nei, ikke enda.

- Aktivitet innenifra: Masse aktivitet hver dag <3

- Babyens søvnmønster: Hun sover som regel om natten, og er våken mens jeg er det :)

- Leie: Hodeleie.

- Utålmodig: Haha, ja nå får jeg vel lov å si det!

- Vektøkning: 12,4 kg i mårrest :D

- Vann i kroppen/Hevelser: Nei.

- Søvn: Sover godt, men ofte avbrutt.

- Neste kontroll: Tirsdag 12 juli, hos fastlege.

- Barnerom: Begynner å ligne noe! Hun skal sove med meg og Kristian, og i dag får vi se hvordan det blir med sengen hennes på plass! :)

- Utstyr: Vi har nå det aller meste!

- Mangler av utstyr: Resten av vogna.

- Strekkmerker: Litt her og der på puppene :)

- Melk i brystene: Ja, det kan jeg skrive under på :)

- Om fødselen: Har begynt sånn smått med forberedelsene, og jeg gleder meg mer enn jeg gruer meg!

- Plager: Som alle andre har jeg noen plager på dårlige dager, men ingen ting vedvarende.

- Oppegående: Ingen tvil om det! Trenger bare flere pauser og kan ikke styre like mye som før :)

- Sulten: Er jeg våken, er jeg sulten. Som regel :p

- Dilla på: Vann! Spesielt om kvelden, og etter jeg har pusset tennene :p

- Kynnere: Ja, men ingen som er vonde eller ubehagelige.

- Tungt: Begynner å bli litt tungt nå ja :)

- Høygravid: Ja! :D

- Sykehusbaggen: Har lest litt om hva som skal være med, får se om ikke den blir pakket om så alt for lenge :)

- Humør: Er i et kjempe humør, men tårekanalene er aaalt for lette å sku på.. Og nå synes jeg i tillegg det er flaut å gråte, så kan gjerne finne på å gråte for det og! :p Men alt i alt, jeg er i et svært godt humør, til tross noen uungåelige hormoner :)

Magebilder kommer senere! <3

I går var vi til kontroll på sykehuset etter deres befaling. Det var bare snakk om en rutinesjekk for å se til at alt var i orden,  med ultralyd, u-p, blodtrykk og samtale med jordmor. Det var et gledens besøk! For første gang var svigermor med oss, og jeg håper og tror hun hadde en flott opplevelse. Vi ble møtt av samme lege/gynekolog som vi har hatt begge gangene vi har vært på sykehuset, en kjempe hyggelig dame, men dog noe vanskelig å forstå. Hun er av russisk opprinnelse om jeg ikke tar helt feil, så noen ganger er kommunikasjon litt vanskelig å få til. Veldig glad for at svigermor var med, mtp at hun er lærer i voksenopplæringen og har mer erfaring med mennsker som ikke har norsk som morsmål! Heldigvis var det ingen "store" misforståelser, og vi fikk oppklart det meste.



Vi fikk oss en passe stor overraskelse i går, da vi ble introdusert for en ny termindato! Dette er riktig nok den som er regnet direkte ut, og ikke via ultralyd, og ettersom jeg forsto og har forstått hele tiden er det ultralyd-terminen som gjelder og som vi skal forholde oss til. Det var likevel litt av et sjokk å få beskjed om at forventet termin plutselig sto nesten en måned før tiden vi først ble fortalt. Vi har nå altså to termindatoer, 10.07.2011 og 07.08.2011! Som man ser, nesten en måned mellom dem. Jeg må le litt, for det forundrer meg virkelig ikke at vi fikk ny termindato, med tanke på hvor fort det har gått med alt annet; Vi får først vite at vi er 18-20 uker på vei, men kommer på sykehuset og får vite at det faktisk er 24 uker. Vi tror det er kraftige kynnere, drar på fødeavdelingen og får beskjed om at det er rier og at jeg faktisk var på tur å gå inn i fødsel. Så hvorfor ikke fremskyve termin også? Haha, det er bare til å le av. Lille Nuppa får komme når hun selv vil og er klar for det, og i morgen er vi innenfor "trygghetsgrensen" om hun skulle komme nå, så fra da får jeg føde her i stedet for å bli sendt av gårde med ambulansefly til Bodø! Lille herligheten vår, hold deg inne i hvertfall til lørdag, haha <3

Ellers så alt bare bra ut! Lille Nuppa har lagt godt på seg. Sist vi var på sykehuset veide hun 1800g, og nå veier hun 2100g! <3 

Blodtrykket mitt var "nydelig" som jordmoren sa. Fantastisk hyggelig kvinne, som faktisk også var den som tok i mot Thea, onkelbarnet til Kristian. Håper for hva det er verdt at hun er der når det blir min tur til å puste og pese! :)

Lille Nuppa har for lengst funnet ut at det går an å sparke mamsen i ribbeina, men til nå har hun vært veldig snill på akkurat det. Merk, til nå.. Det sier seg selv at beibien får mindre og mindre plass i magen ettersom man nærmer seg 35 fullgåtte uker. Hun strekker godt på kroppen der inne, og det er ikke til noe bry, men når hun de få gangene det skjer, treffer ribbeina kan det bli lettere ubehagelig. Jeg har selv fnatt for alt som har med ribbein å gjøre, etter jeg som barn holdt på å knekke noen av dem i ei bursdagsfeiring. Ikke helt relevant i forhold til styrke på det som treffer beina, men jeg tror jeg selv har utviklet et ekstra sett nerver i akkurat det området, så det er nesten som det kiler i tillegg til at det er ubehagelig! Helt sykt, men jeg ler faktisk mer enn jeg tenker au.

Kanskje man bare skal være glad for det? Det at man er kilen på akkurat det området er jo i seg selv rart, men jeg setter mer pris på at ikke smerteterskelen svikter helt der, haha!

34+2 <3


Forøvrig er det i dag bare 40 dager igjen til ultralydtermin! Noe som vil si bare pitte litt over en måned! Jeg kjenner spenningen stige for hver dag, jeg gleder meg bare mer og mer, og nå har til og med Kristian sagt høyt at han er begynt å bli utålmodig! Så klart, med tanke på hva som skjedde for et par uker siden er vi glade for hver dag som går hvor hun holder seg i magen :)

Når vi kom hjem til Sortland før helgen fikk vi beskjed om at brødrene mine hadde gått til innkjøp av sine første gaver til lille Nuppa! 



Vi fikk utrolige 8 bodyer, to bukser, to pk babywipes, og spesielt til mor; Avent ammeinnlegg!

Fantastisk flott gave, jeg og Kristian smilte nok om kapp der vi satt å pakket ut.

Begynner å ta form i hyllen til lille Nuppa. Vi er utrolig heldige som har så mange flotte mennesker rundt oss som er snille og ønsker å gi noe til lille Nuppa vår. Jeg setter like stor pris på hver enkelt gave! <3

Jeg syns det er viktig å tilføre kroppen det vi kanskje selv ikke klarer å gi den, og da i form av vitaminer og kosstilskudd. Selv bruker jeg det som er spesielt tilegnet de gravide, og får kjøpt det på Boots Apotek. Produktet er av Lifeline Care og er tilegnet gravide og ammende. 

Jeg er stor fornøyd med produktet, tar det hver dag.

Eneste minus må være at det er såpass mange tabletter å ta hver dag. To kapsler og to hele tabletter; 

1 rund vitamin-/mineral-/blåbærtablett.
1 hvit mineraltablett
2 Omega-3-kapsler
(info hentet herfra)

Så det jeg lurer på er om andre blivende mødre også bruker tilskudd i perioden frem til barnet kommer? I så fall, hvilke?

Mamma har vært så utrolig snill at hun har kjøpt oss sprinkelseng, madrass og voksipose! Hun har kjøpt akkurat det jeg ønsket meg av utstyr, og hun har gjort alt så utrolig mye lettere for oss nå. Det er en Sofie sprinkelseng, og voksiposen er en Classic. Alt kjøpt på Reflex!





Voksiposen er bare nydelig, helt perfekt! Syns helt klart denne modellen er den fineste, også i en så herlig farge. Den klassiske sies å være den beste, og nå ser jeg bare frem til å få prøvd den ut. Gleder meg så til å få alt i hus, nå må vi begynne å få ting på plass til lille Nuppa kommer <3

Tusen hjertelig takk til mamma som har "sponset" oss dette nydelig utstyret! <3

Tiden flyr, og nå er vi allerede 34 uker på vei, og jeg er offisielt høygravid! Det er en fantastisk følelse, og snart kan vi slappe helt av. <3

-Termin: 07. august

-På vei:  34 fantastiske uker :D

- Igjen til termin:  6 uker bare!

- Kjønn: Jente.

- Navn: Ingen ting er avgjort :)

-Hodet ned: Ja.

- Hodet festet: Nei, ikke ved sist kontroll.

- Aktivitet innenifra: Ja, masse herlig aktivitet hver dag <3

- Babyens søvnmønster: Hun sover mer om natten nå, og har sine aktive perioder mens jeg er våken :)

- Leie: Hodeleie.

- Utålmodig: Kan ikke lyve, begynner å bli litt utålmodig ja!

- Vektøkning: Nesten 12 kg

- Vann i kroppen/Hevelser: Nei.

- Søvn: Sover godt, men ofte vondt og har til nå to faste tissepauser fra søvnen, haha :)

- Neste kontroll: Onsdag 29 juni, på sykehuset.

- Barnerom: Hun skal sove inne hos meg og Kristian, men vi har enda til gode å komme i gang med å sette opp og stelle i stand :)

- Utstyr: Har i grunn det meste! Nå er voksipose og sprinkelseng blitt bestilt også, så vi er nærmere mål enn noen gang!

- Mangler av utstyr: Resten av vogna, og madrass+utstyr til sengen, og brystpumpe.

- Strekkmerker: Litt på hver pupp!

- Melk i brystene: Ja, så det holder! Nå er det stort sett bare kolostrum :)

- Om fødselen: Jeg kan si jeg gleder meg til det hele er i gang! Og ikke minst til det er overstått :D

- Plager: Litt ryggplager på dårlige dager, kan overhodet ikke gå så mye nå lengre.

- Oppegående: Ja visst! Kan bare ikke styre like mye som før :)

- Sulten: Stort sett hele tiden :)

- Dilla på: Coca Cola!

- Kynnere: Ja, men ingen som er ubehagelige eller vonde.

- Tungt: Ja, jeg merker at det har blitt flere tunge dager nå enn før.

- Høygravid: Ja, fra og med i dag! :D

- Sykehusbaggen: Begynner å bli litt påtenkt! Men ingen ting er klart, hehe :)

- Humør: Svært godt humør så og si hele tiden, noe jeg er veldig glad for! Kan være en hormonbombe, men hva annet kan man vel egentlig forvente? :)



Tatt i dag, 34 uker <3

Etter en forferdelig rolig sofa-dag kom vi oss ut av huset og fikk sett kjentfolk rundt klokken 21:30 i kveld. Planen var å hooke up med to kompiser vi ikke har sett på det som føles som evigheter, og chille med en film eller to. En gåtur herfra og inn til Stokmarknes "sentrum" tar rundt 20 min, og er en virkelig appetittvekker spør du meg. Vi møttes på den lokale kiosken for litt mat, og etter en baguette og ei tacopølse kunne jeg endelig si meg mett. På veien dit hadde vi slått følge med Thor, så vi ventet på Jørgen som skulle komme siden. Film ble innleid og vi gikk videre for å handle litt snacks og så dro vi til Jørgen. Amors Baller ble dagens valg, og her var det bare gutta som fikk velge! Sporty choice må jeg si gitt.. Pytt pytt, søt film med sjarme og humor!

Etter filmen gikk jeg og Kristian hjemover, arm i arm - hånd i hånd, på romantisk kjærestevis. Vi gikk ei rute jeg faktisk aldri har gått her før, og han viste meg både ditt og datt, vi fortalte historier fra vi var 13 år gamle, og vi lo godt. Turen var fantastisk avslappende, og vi kunne bare nyte hverandre der vi gikk. Vi drømte oss fremover i tiden der vi gikk å så på alle de fine husene og hagene. Vi snakket oss inn i fremtiden, og jeg innser at jeg gleder meg mer og mer til hver dag som kommer, og hva neste dag har å by på. På tull og på alvor, deilig å snakke om slike ting i blant også.





Jeg merker til stadighet når vi er ute å går at jeg har lett for å oppleve ubehag i høyresiden, og jeg kjenner at lille Nuppa legger seg godt fremover i magen når vi er ute å beveger mye på oss. Jeg blir litt skremt av disse "strekningene" i siden, for jeg hadde dem også den perioden hvor riene kom. Jeg bekymrer meg også over eventuelle ryggsmerter som plutselig skulle komme, spesielt om begge deler hender samtidig. Heldigvis er de der en liten stund, så stopper vi opp og slapper litt av og jeg får kroket meg litt sammen, og når vi går videre igjen forsvinner de. Det er sikkert helt normalt å kjenne noe ubehag i denne tiden, men jeg tar det likevel til ettertanke. På kontrollen hos legen på tirsdag fikk jeg i grunn klar beskjed om å holde rumpa i ro. "Fra nu av ska du bære kos dæ på sofaen å sett me føttern høgt!" Slik lød legens ordre. Er det galt av meg da å være ute å gå? Anbefalt tid for aktivitet ligger jo på minimum 30 minutter om dagen, og om vi går herfra og for eksempel inn til Stokmarknes, så bruker vi nesten hele kvoten allerede da.

Burde jeg ta det legen sier mer seriøst, eller kan jeg fortsette å gå strekningen frem og tilbake? Jeg ønsker selvfølgelig ikke å sitte inne hele tiden å bli sofagris og være latsabb, jeg vil være høvelig aktiv å holde meg i form, men det blir vanskeligere hele tiden. Ubehag og det at jeg blir så fort sliten setter sine stoppere for hva jeg faktisk kan gjøre. 

Så hva sier dere? Kan jeg trosse litt av det legen sier, eller skal jeg følge hennes råd til punkt og prikke?

Fikk spørsmål om hvorfor jeg får ultralyd så ofte, og mens jeg prøvde å svare i kommentarfeltet så jeg at det ble litt mye å skulle skrive der.. Derfor kommer det heller et lite innlegg om det!

Det er ikke noe selvfølgelighet alle ultralydene som jeg har fått til nå. I grunn har jeg bare veldig heldig etter det jeg har forstått! Jeg har valgt å ikke gå til jordmor, men heller til fastlegen min. Så har det seg slik at hun har et ultralydapparat som hun bruker ved hver kontroll jeg har. Det er ikke et stort og fancy apparat slik som det de har på fødeavdelingen på sykehuset, men et flott lite apparat likevel, hvor vi får se alt! Føler meg veldig heldig som har fått tilbudt muligheten til ultralyd ved disse anledningene, og legen min syns nok også det er veldig morsomt å få se lille Nuppa ved kontrollene! Jeg ser på det som et stort pluss at legen min er såpass flink til å bruke det hun har tilgjengelig. Selvfølgelig, det gjør det lettere for henne å kunne se beibien, og det gjør nok oppfølgingen enklere ved hver kontrolltime også.

I tillegg har jeg fått to "ordinære" ultralyder på sykehuset, den første i uke 24 da vi nettopp hadde fått vite om lille Nuppa i magen, og enda en på sykehuset forje uke da vi var inne i noen dager. Så jeg har vært utrolig heldig å fått se lille Nuppa såpass mange ganger allerede som det jeg har, men vi har fremdeles bare de to bildene fra den ordinære ultralyden på sykehuset. Mer trenger vi ikke, nå er vi såpass nærme termin <3

Lille Nuppa, 24 uker gammel <3

Det var tid for ny kontroll hos fastlegen i dag, noe jeg selv så stort frem til. Når vi sist var på kontroll for 14 dagers tid siden, var ting litt vel lite og smått i følge legen, så det ble ekstra gøy å se hva hun hadde å si i dag.

Jeg hadde mamma med meg i dag, det er alltid enten hun eller Kristian som er med, noe jeg setter svært stor pris på!

Som vanlig begynte det med småsnakk om histen og pisten, og vi fortalte om innleggelsen på sykehuset, de premature riene, og medisinen jeg fikk. Hun var noe overrasket, men var positiv til at det hadde gått så bra, og at der ikke var noen åpning den gangen! Blodtrykk ble målt, og blodprosent ble tatt. Sist fikk jeg beskjed om at blodtrykket var noe lavt, og at blodprosenten var litt for høy. Heldigvis så alt mye bedre ut nå, trykket lå på 110/80 og prosenten på 12,4 og legen var svært fornøyd med at verdiene hadde stabilisert seg!

Vekta var ikke mye å skryte av, men det tar jeg ikke med tungt hjerte. Har veid 61 kg de siste ukene nå, uten å ha lagt noe særlig på meg, og i dag viste vekta 61,6 kg. Hey, jeg har gått opp ca et halvt kilo på noen dager, så kan ikke klage! Hadde nok vært noe mer foruroligende om det hadde gått nedover på vekta.

Det gjorde godt i hjertet å høre lettelsen i legens stemme da hun målte magen! Faktisk sa hun "Åh, så flott! Nu har det kommet sæ bra." og hun noterte ned i full fart målene. Jeg og Nuppa ligger fremdeles litt under kurven, men det er mest vekta mi som gjør det. Not to worry, prøver å spise ekstra godt!

Det er så fantastisk å se lille Nuppa hver gang vi er på kontroll! Atter en gang sjekket vi at det er ei jente, bare fordi det faktisk var legen som ville! Hun forklarte nøye hvor vi ville sett noe, og hva vi ville sett om det skulle vært en gutt.

Lille Nuppa var våken og aktiv under ultralyden, og vinket til oss på skjermen. Hun så ut som en liten bokser det hun lå med begge nevene knyttet sammen og opp mot ansiktet. Helt fantastisk å se konturene så godt, og hadde hun bare lagt seg i profil ville vi sett enda mer! Nei, nå skal ikke jeg sitte å gjøre meg selv enda mer utålmodig her jeg sitter.. Det er et så vakkert syn, og nå i motsetning til første gangen vi fikk se henne, så vet jeg stort sett hva jeg ser på og hvor! Noen som har sett Venner For Livet-episoden hvor Rachel og Ross er på ultralyd for første gang? For de som husker det, vet de nok at jeg refererer til at Rachel ikke klarte å se hva som var fosteret på skjermen. Akkurat slik var det med meg og! Jeg smilte og var glad, men ville gråte fordi jeg ikke så noe.. Det ble heldigvis forklart godt for meg, og jeg klarte å la vær å gråte, haha! Nå er hun så stor at man får se kroppsdelene hver for seg, noe som i grunn er greit, for da får man forklart alt så mye bedre!

Uansett, et nydelig syn <3

 Det begynner å nærme seg nå, sakte men sikkert <3

-Termin: 07. august

-På vei:  33 uker! :D

- Igjen til termin:  7 uker bare!

- Kjønn: Jente.

- Navn: Ingen ting er avgjort :)

-Hodet ned: Ja.

- Hodet festet: Nei, ikke enda.

- Aktivitet innenifra: Ja, masse aktivitet hver dag <3

- Babyens søvnmønster: Hun har sine rolige og sine aktive perioder, og hun er begynt å sove mer om natten :)

- Leie: Hodeleie.

- Utålmodig: Ville vært løgn skulle jeg sagt nei!

- Vektøkning: Nesten 12 kg!

- Vann i kroppen/Hevelser: Nei.

- Søvn: Sover godt, men våkner gjerne etter noen timer fordi blæra så sårt må tømmes, haha :p

- Neste kontroll: Kommende tirsdag 21 juni, hos fastlegen min.

- Barnerom: Hun skal sove inne hos meg og Kristian, men vi er litt trege så har enda ikke kommet i gang med å sette opp og stelle i stand :)

- Utstyr: Har i grunn det meste! Nå er voksipose og sprinkelseng blitt bestilt også, så vi er nærmere mål enn noen gang!

- Mangler av utstyr: Resten av vogna, har bare baggen til nå, og madrass+utstyr til sengen, og brystpumpe.

- Strekkmerker: Litt på hver pupp!

- Melk i brystene: Ja, så det holder! Det er enda råmelk, men begynner å ligne skikkelige saker nå :)

- Om fødselen: Føler jeg har fått en liten forsmak på hvordan det vil bli, og jeg kan si jeg gleder meg til det hele er i gang! Og ikke minst til det er overstått :D

- Plager: Nakke/hals, litt ryggplager på dårlige dager.

- Oppegående: Ja, absolutt! Noe jeg er veldig glad for :)

- Sulten: Så lenge jeg er våken kan jeg spise, haha!

- Dilla på: Coca Cola!

- Kynnere: Ja, men ingen som er ubehagelige.

- Tungt: Ja, til tider kan det bli litt tungt.

- Høygravid: Om 11 dager er jeg offisielt høygravid :D

- Sykehusbaggen: Aner ikke hva som skal være i den, men får vel lese meg opp på det snart.

- Humør: Svært godt humør så og si hele tiden , og jeg er veldig glad for at det er sånn! Kan være en hormonbombe, men slik er det bare :)

Tatt i dag, uke 33 

<3

Det er jammen ikke lett å bestemme seg! Noen sier ditt, andre sier datt, og selv kunne man tenkt seg både det ene og det andre. Man leser mye fra og til, om hva som egner seg best til den og den årstiden, og det er bare så utrolig mye å ta med i vurderingen, at jeg føler jeg går i ring rundt meg selv her jeg sitter!

Voksipose - Det ordinære



Termopose - Det funksjonære



Footmuff - Det sære



Man har så klart mange fler å velge mellom, kusina mi skal faktisk ha en saueskinnspose, i tillegg til at hun til vinteren skal ha ordinær voksi.

Alle har en mening, og jeg heller i de fleste retninger. Noe taler godt for, mens annet taler i mot. Hva som er rimeligst spiller så klart en stor rolle, men det skal da vel ikke være avgjørende på kvaliteten like vel, eller? Jeg vet enda forferdelig lite om disse posene, uansett hvor mye jeg leser frem og tilbake.

Så.. Hvilken pose har dere gått til innkjøp av? Og hvorfor?

Puppene mine kjenner ut som to vannballonger, fylt med betong. Har aldri hatt så harde bryster før, og de er fylt til randen med melk/råmelk. Har til nå vært den vanlige "guffen" som kom bare om det var riktig klem på brystene, men nå renner det rett og slett av dem, og jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Om jeg står, går, sitter eller ligger, jo så kan man være sikker på at det renner av dem. Er ikke dette ganske tidlig, allerde i midten av uke 32? Ei venninne av meg, som fikk barn for litt over to år siden, sier at hun aldri opplevde det, og at råmelken hennes ikke kom før først etter ungen var kommet til verden. Jeg har kunne presset ut "guffe" helt siden vi fant ut av graviditeten i uke 24, men merker allerede nå at de er godt oppfylt. Jeg blir litt skremt av dette, med tanke på hvilke hektiske dager vi nettopp har lagt bak oss, og om kanskje det kan ha en sammenheng med det som nesten skjedde.. Eller? For meg virker det ikke riktig å skulle begynne med innlegg for å absorbere "melken" allerede nå, da jeg kun har hørt og sett at dette ikke blir tatt i bruk før først etter ungen er begynt med ammingen. Er det rett og slett et sjokk for meg å plutselig måtte innse hvordan det blir fremover, eller er det riktig av meg å være skeptisk?



Så det jeg lurer på er vel; Når er det normalt å begynne å lekke melk? Evt brystspreng, er det veldig tidlig å oppleve det nå eller er det alt for individuelt til å kunne sies noe om?

I dag fikk jeg "endelig" dra hjem fra sykehuset, etter nesten tre dagers opphold. To ganger på rad ble jeg holdt igjen etter resultatene fra ctg'en som ikke gjorde jordmødrene fornøyd i det hele tatt. Vel, det hele er over nå, og jeg sitter igjen med en fryktelig rar følelse. Svært lettet, men veldig frustrert i grunn.

I går ble vi vekket i den tro at vi skulle få bli utskrevet etter frokosten, men vi ble møtt med den motsatte beskjed. De hadde konsultert seg med flere leger og andre jordmødre om situasjonen min, og de hadde da bestemt at jeg ikke fikk dra hjem før eventuelt utpå kvelden, men måtte i to nye ctg-undersøkelser i tillegg til å få den siste lungemodningssprøyten.

Dagen gikk litt og mamma kom på besøk til sykehuset, i god tro på at hun skulle få ta oss med tilbake Sortland. Kristian stakkars fikk virkelig ikke sovet godt den natten, så mens mamma var til stede å kunne holde meg med selskap fikk han sovet litt i et par timer. Helt utrolig egentlig, at det skal være så forbannet varmt på ei fødeavdeling, og at der ikke fins tilbud for å kunne holde seg avkjølt om natten! Ikke sover man godt, og man blir jo regelrett tvunget til å stå opp flere ganger om natten for å drikke så man ikke dehydreres helt.

Uansett.. Etter middagstid dro mamma hjem til Sortland igjen, og jeg dro med meg Kristian på en liten gåtur rundt omkring på sykehuset og utenfor. Fryktelig godt å kunne bevege seg litt, til tross ubehageligheter. Vi gjorde ganske så fint lite i går, bortsett fra å slappe av på rommet vårt med hver vår pc. Gjør i grunn ingen ting, var deilig å kunne slappe av å "glemme" hvilket styr det plutselig hadde blitt. Tiden gikk ganske så sakte, men gleden var stor da vi endelig skulle i ny undersøkelse. Ble liggende 20-30 min, og mens jeg lå med belter over alt kom siste sprøyten. Jeg kan ærlig innrømme det, jeg var livredd. Det gjorde så vondt første gangen, at jeg av skrekk hadde tårer i øynene allerede da jordmoren kom inn på fødestua med sprøyten. Jeg lærte i går hvor utrolig mye god kjemi mellom pleier og passient har å si for en god opplevelse. Jeg fortalte henne om min sprøyteskrekk, hadde Kristian ved min side og han lot meg klemme hånda hans. Hun tok det hele med knusende ro, og det var ei utrolig lettet Sara som kunne slappe av etter sprøyten. Så klart, tankene var hele tiden rundt at dette var noe jeg gjorde for lille Nuppa, men er skrekken der er det ikke lett å være modig.

Vi trodde vi skulle få dra hjem etter den siste lungemodningssprøyten, men resultatet av ctg'en sa oss noe annet. Sammentrekningene var blitt mindre, men det var fremdeles for mange av dem til at de kunne sende oss hjem. Dette gjorde ikke godt å høre, da Kristian ikke kunne være på sykehuset sammen med meg siden han skulle på jobb i dag og var avhengig av ei god natts søvn. Da var løsningen enkel, vi ringte mamma og fikk henne til å komme å være sammen med meg til i dag. Er så fantastisk takknemlig for det støtteapparatet jeg har rundt meg, at de jeg er glad i stiller så godt opp og sørger for at jeg har det bra. Kristian og Tony dro så til Sortland for å hente mamma, og det var en smørblid kjæreste som bare gledet seg til å få sovet godt igjen. Utrolig hvor lei man faktisk blir etter bare ei natt utenom hjemmet og det vante. 

Mamma hadde med seg baggis og cola til sin slitne datter, og smilet mitt ble et faktum. Kortstokken hadde hun også med, og vi stor koste oss sammen om kveldingen. Kjiket litt på tv og slappet av, snakket om alt mulig og bare tilbragte kvalitetstid som mor og datter. Jeg skjønner veldig godt at dette er en spesiell opplevelse for henne, og jeg er utrolig glad for å kunne dele disse stundene med henne. Som tidligere nevnt på bloggen, så er hun det mennesket som står meg nærmest. Natten kom og vi ble passe kjent med jordmoren og barnepleieren som hadde nattvakt. Grunnet kynnere og sterke ryggsmerter fikk jeg "varmeposer" som innehold oppvarmet ris. Fantastisk godt for ryggen, og jeg ble mindre anspent. Etter en stund kom de inn på rommet for å ta den siste ctg'en, og de så at det var riktig gjort å holde meg igjen der ei natt til, grunnet sammentrekningene.

I dag ble jeg og mamma faktisk vekket i 10 tiden, hvor det var klar beskjed å få. "I dag kan dere reise hjem!" De hadde pratet med enda flere leger/jordmødre osv, og kommet frem til at jeg fikk dra hjem siden jeg hadde fått begge sprøytene, medisiner som skulle stoppe riene, og at sammentrekningene hadde roet seg såpass at det ble ansett som trygt. Det var vel en lettelse for pleierne å høre at vi bor sammen med to ambulansesjåfører like bortenfor sykehuset også. Etter frokosten var inntatt ble det rett i denne gangs siste undersøkelse og det var gledelige nyheter. Kynnerne er der, men akkurat slik de skal. Riene har trukket seg helt tilbake, og formen min er mye mye bedre. Før klokken 12:00 ble vi hentet av Therese, og fikk forlatt sykehuset for denne gang!

Ved ankomst, greit sliten allerede..



Mistanke ble fattet i går, da jeg uten noen spesiell grunn fikk intense smerter i korsryggen. Gjorde ingen ting drastisk som skulle kunne forårsake det, så vi tenkte det kunne være muskelspenn, og mamma prøvde å gni litt for å se om det ble bedre. Den gang ei. Klokken 19:00 måtte jeg trekke meg inn i skyggen å slappe av litt på sofaen. Der begynte det virkelig å ta til. Jeg og mamma så på Dagsrevyen på nrk da jeg først kunne kjenne magen stramme seg til, for så å slippe taket etter en stund. Jeg tenkte ikke noe mer over det, og gikk ut fra at det kunne være kynnere. Som tidligere sagt har jeg aldri hatt, eller i hvertfall ikke vært plaget med dem, så jeg er ganske uviten på akkurat det feltet, om hva som er hva. Det gikk et kvarter, og jeg merket at plutselig "sto" magen min rett ut, og ryggsmertene nå gikk over hofta og bekkenet. Det begynte å bli svært så ubehagelig. Jeg fokuserte i stor grad bare på pusten med lukkede øyne, og kunne kjenne tårene trille en etter en. Ikke at jeg selv følte for å gråte, men det ble så intenst at tårene bare kom. Mamma var snar å hente et kaldt omslag til pannen min, og jeg fikk lære at en våt klut kan være halve redningen. Da mamma også fikk se magen, brøt hun faktisk ut : Å i helvette! , og hun viste med både kropp og tale at hun fikk bange anelser, og var kjapp til å ringe etter tanta mi som da er sykepleier. 

"Sara, beskriv før tanta di kordan du har det nu.." oppfordret en myk stemme i andre enden av telefonen. Før jeg fikk pratet med tante, hadde mamma jattet avgårde med henne om hva det kunne være i noen minutter, og jeg hadde ubevisst begynt å ta tiden på hvor lenge det gikk mellom hver sammentrekning, og hvor lenge de varte. Allerede da var det 2 minutter mellom hver gang, og de varte i ganske så nøyaktig 1 minutt.Jeg forklarte til tante at jeg var ikke i panikkens tilstand, men at jeg begynte å bli nervøs for hva dette kunne være. Hun spurte om sammentrekningene var blitt sterkere, noe de faktisk hadde blitt, og jeg fikk streng beskjed om å ringe et nummer, og be om å bli satt over til fødeavdelingen på Nordland Sykehus, avd Stokmarknes.

Jeg var ikke vanskelig å be, å kastet meg i takt med sammentrekningene over telefonen, ringte og ba om å bli satt over, og kom i tale med ei svensk "jordmorska". Jeg fortalte kort og nøyaktig hva som hadde skjedd til da, og fikk like godt til svar : Åj! Ja, då måste ni komma til sjukhuset med en enda gång!

Med andre ord, her var det bare å få tak i driver, å komme oss av gårde. I mangel på egen bil, ringte mamma 113 og vi fikk en ambulanse tilsendt. Ganske greit, fikk informajson som var nyttig for ei som var litt småredd og ble oppdatert på det som var mulig for øyeblikket. Fort gikk det også, tydeligvis sabla fort! Kristian satt fremme sammen med sjåføren, og han satt i grunn bare å gliste stort. Ambulanse in his heart, han hadde det kult midt oppi alt!

I ambulansen ble det kortere mellom sammentrekningene, og de hadde fremdeles en tendens til å eskalere i smerte. Fra mottaket bar det rett opp til fødeavdelingen, hvor vi ble tatt i mot av både jordmorskan og en barnepleier. Etter en kjapp oppsummering mellom ambulansepersonell og de på føden ble jeg lagt direkte i ctg i en halv time, med undersøkelser gående samtidig. Jeg følte meg faktisk fryktelig sårbar der jeg lå, med store apparater og undersøkelser osv, uten å vite hva som faktisk skjedde. Heldigvis var det flinke folk jeg hadde rundt meg, og de holdt meg videre oppdatert på alt det de foretok seg.

En pinne i rumpan? Joda, her var det pinner og q-sticks over alt! Slike ting man ser på tv og ler av, nettopp i de situasjonene fant jeg meg selv å være i. Kan si det slik, Kristian fikk seg i allefall en god latter da han fikk høre alt jeg måtte gjennomgå av prøver. Men men, det er til det beste, og de kunne ikke se noen unormale tendenser, dvs infeksjoner, betennelser etc! Alt var lukket innvendig, og det var ikke tegn til at fostervannet hadde gått. Åh, lykke! I midlertid fikk vi nå bekreftet at det faktisk var rier jeg hadde fått, bare 32 uker på vei. Påbegynnende åpningsrier, som de så pent sa det var. 

Medisineres skulle jeg også. Fikk ikke bare en, men til sammen seks tabletter som skulle legges under tungen, og smelte der. Disse skulle gjøre slik at riene gav seg, noe de etter hvert også gjorde. Etter den første var inntatt trodde jeg faktisk at de hadde gitt meg noe som skulle hjelpe på å sette i gang riene, for da gikk det i taket på ctg'en!

Lungemodningssprøyte - En sprøyte som skal hjelpe lille Nuppa sine lunger å til utvikle seg, i tilfelle hun skulle komme for tidlig. En slik jævel fikk jeg i går.. 12 ml gugge, rett i rævskinka! Off, de smertene som kom med innsprøytningen var nesten verre en riene. Det er tydeligvis en moderat fare for at hun bestemmer seg for å komme før tiden, derfor fikk jeg den første lungemodningssprøyten i går. I kveld skal det en ny dose til, og jeg kan si at jeg gruer meg i grunn fryktelig mye. Det var vondt, og i tillegg har jeg fæl sprøyteskrekk, som bare gjør saken verre. Men som mamma sier, det for Nuppa's beste <3

Etter sprøyten var satt fikk vi besøk av lege inne på fødestuen rundt 9 tiden, som da tok vanlig ultralyd av magen og en innvendig av livmorhalsen. Alt var som det skulle, og hodet ser ut til å ha festet seg! Fostervann er det nok av, morkaka ligger godt bak og er av fin størrelse, og Nuppa har vokst seg til å bli 1,8 kg! En stor lettelse, og en glad Sara. Jeg ble i 10 tiden på nytt lagt i ny ctg-undersøkelse i enda en halvtime/tre kvarter. Ting var nå begynt å roe seg, men jeg måtte fremdeles ta tablettene for dempe de gjennværende riene.

Rundt 23:00 hadde vi fått vårt eget rom hvor vi kunne slå oss til ro for kvelden. 23:45 ca kom en pleier inn med den siste tabletten, og så snart den var borte skulle hun ha meg i den siste ctg-undersøkelse før vi fikk sove. En siste ri ble det, men både Nuppa og resten av magen hadde roet seg godt. Til glede for både mor og far!

I dag har vi fått pratet med ei ny jordmor som kunne gi en grei oppsummering på gårdagens hendelser. Slik det ser ut til nå må vi konkludere med at det var noe i kroppen min som bestemte seg for å sette i gang showet. Dette kan være vanlig rundt disse ukene, da kroppen plutselig kan oppdage at magen er blitt stor, og at det nå skal gjøres noe med det. Hadde vi kommet senere, kunne fødselen ha gått i gang, så de var veldig takknemlige for at vi kom så fort som vi gjorde, slik at de fikk tid til å stoppe det. Det føles veldig rart, at jeg har vært så nært en for tidlig fødsel. Jeg hadde aldri sett det for meg, men jeg er glad det gikk som det gikk. Noen tur til Bodø trenger vi ikke! Litt lettet er jeg også, for nå vet jeg litt av prosedyrene, hva jeg kan vente meg, og sikkert en brøkdel av hvordan det vil bli når tiden faktisk er inne.

Trett og sliten, men en gledelig ultralyd <3



Hvor sprøyten ble satt i hofta..

Solbrente magen, huff! Solbrent over alt gitt..

Fra ctg'en på rommet om kvelden..


Vi måtte flytte sengene våre sammen, haha <3 Er så evig takknemlig for at Kristian ble hos meg hele tiden!




Vi ble holdt igjen for observasjon over natten og i dag, og klokken 9 i kveld blir den siste sprøyta satt. Så får vi forhåpentligvis dra hjem en gang etter det utover kvelden. Gleder meg til å sove i ei skikkelig seng igjen! Og forhåpentligvis trenger vi ikje bekymre oss mer nå.

 Ny herlig uke <3

-Termin: 07. august

-På vei:  32 uker!

- Igjen til termin:  8 uker! :D

- Kjønn: Jente.

- Navn: Vi stresser ikke, men har noen vi liker klart bedre enn andre!

-Hodet ned: Ja.

- Hodet festet: Nei, ikke enda, men får se om det er noen endringer på det ved kontroll om to uker :)

- Aktivitet innenifra: Ja, masse hver dag <3 

- Babyens søvnmønster: Syns hun er våken hele tiden! Eller rettere sagt, hun er våken mens jeg er det :)

- Leie: Hodeleie.

- Utålmodig: Kan ikke lyve å si nei, hihi :)

- Vektøkning: Nesten 12 kg!

- Vann i kroppen/Hevelser: Nei.

- Søvn: Sover godt, men har gjerne vondt i rygg og nakke når jeg våkner.

- Neste kontroll: 21 juni, hos fastlegen min.

- Barnerom: Rommet er akkurat blitt klargjort for meg og Kristian, så snart skal vi begynne å få lille Nuppa sine ting på plass.

- Utstyr: Har i grunn det meste!

- Mangler av utstyr: Sprinkelseng, resten av vogna, pumpe, og diverse småting.

- Strekkmerker: Noen få på brystene.

- Melk i brystene: Bare råmelk foreløpig.

- Om fødselen: Tenker litt på den, og gleder meg mest! Blir så klart vondt, men det vil være verdt det <3

- Plager: Maserier/modningsrier, er også litt plaget med nakke/rygg.

- Oppegående: Fremdeles veldig oppegående, noe jeg er veldig glad for!

- Sulten: For det meste av dagen er jeg sulten ja!

- Dilla på: Ikke noe spesielt nå for tiden, har roet seg med sjokoladen heldigvis!

- Kynnere: Muligens, ikke helt sikker.

- Tungt: Ja, til tider. 

- Høygravid: Ikke enda :)

- Sykehusbaggen: Har ikke tenkt noe særlig på den, nesten ikke noe som helst faktisk :)

- Humør: Veldig godt humør! :) Hormonell om jeg ikke får sovet nok, men ellers er jeg i strålende humør!

Tatt i dag, 32 uker på vei!

Igjen er vi vel hjemme på Stokmarknes, og jeg er regelrett sliten. Dagen i dag har blitt tilbragt litt på skolen, alt for mye i buss, og på kafé med mamma og pappa på Sortland. Halv tre var vi på kontroll hos fastlegen, noe jeg har gledet meg kjempe mye til! Jeg er så glad for at vi går til fastlegen, for vi får se beibien vår hver gang vi er der da. Ei venninne som nettopp har fått sin lille skatt gikk til jordmor, og hun kunne fortelle at hun ikke fikk mer enn den ene ultralyden som var tilbydd på sykehuset i uke 18(?). Jeg er i allefall veldig takknemlig for at vi har muligheten til å se Nuppa en gang i måneden hos fastlegen min.

Legen sier jeg beveger meg veldig godt til å være 7 måneder på vei, det er visst mange som har en tendens til å allerede nå å bli veldig "gravide" og "offanes", at dem gjerne syter og bærer seg litt ekstra. Synes jeg hører nok om at jeg syter på hjemmebane fra Kristian, men det er vel bare slik det blir etter hvert. Vekta har gått greit opp, det viste 61 kg i dag også! Det eneste som er nå er vel at magen er litt liten, mindre enn den kanskje skulle vært til nå. Så det bærer tilbake på ny kontroll allerede om to uker. Ellers står alt bra til med lille beibien i magen. <3

Bildene er tatt "i går", med tanke på at innlegget kommer etter midnatt. Som vanlig har vi tatt magebilder nå, det var mandag, og Nuppa har nådt 31+3. Da er det tid for bilder.




Tror lille Nuppa kanskje begynner å få det litt trangt om plassen, men hun har enda rom å boltre seg på. Nå er det akkurat to måneder igjen til termindato, og jeg har tenkt å nyte hver en dag med magen! <3

Og forresten..

Jeg lånte vekten til Therese, og fant til min store glede ut at jeg har gått opp enda et kilo!

Aldri har jeg veid så mye, aldri har jeg vært så glad for å si det heller.

61 kg kan vel virke som lite for noen av dere, men med tanke på at da jeg veide meg mens jeg enda hadde "kyssesyken", at nåla viste 50 kg, så er dette ganske stort for meg. Jeg tar i mot hver en kilo med stor takknemlighet!

31 uker på vei, for en fantastisk følelse!

-Termin: 07. august

-På vei:  31 uker

- Igjen til termin:  9 uker!

- Kjønn: Jente

- Navn: Vi er like usikker som tidligere, men vi har en viss ramme vi holder oss innenfor. Vi skal se lille Nuppa før vi bestemmer oss for noe som helst :)

-Hodet ned: Ja

- Hodet festet: Nei, ikke foreløpig.

- Aktivitet innenifra: Masse aktivitet, hver dag <3 Mye sterkere bevegelser enn tidligere!

- Babyens søvnmønster: Litt slik som man selv holder på, bare motsatt, hehe. Når jeg roer meg blir hun aktiv, og hun sover som regel når jeg er mest i bevegelse. Mye våken morgen og kveld!

- Leie: Hodeleie.

- Utålmodig: Ja, etter å ha vært på babydate med Benedikte og lille jenta hennes i dag, så er jeg litt mer utålmodig enn ellers!

- Vektøkning: 10 kg! :D

- Vann i kroppen/Hevelser: Nei.

- Søvn: Så som så, jeg har ikke akkurat noe problem med å sove! Eneste er at det begynner å bli kjipt å ligge på rygg.

- Neste kontroll: 7 juni, tirsdag som kommer hos fastlege.

- Barnerom: Har fått en del utstyr inn på det som skal bli rommet vårt, men har ikke begynt å stelle i stand enda.

- Utstyr: Mye er kommet på plass!

- Mangler av utstyr: Sprinkelseng, resten av vogna, pumpe, og diverse andre småting.

- Strekkmerker: Litt på puppene.

- Melk i brystene: Råmelk så det holder! Har en tendens til å lekke om natten.

- Om fødselen: Jeg stort sett bare gleder meg! Smertene som kommer er nå så som så, det er noe jeg bare må finne meg i, men i hovedsak gleder jeg meg.

- Plager: Ikke noe spesielt!

- Oppegående: Javisst, er i bedre form denne uken enn i forje uke. Har fått gått mye, men merker at jeg blir fort sliten om det blir mye. 

- Sulten: Så godt som hele tiden!

- Dilla på: Tror man kan si jeg har fått sjokolade-dilla. Må ha Crispo, dessverre hver dag!

- Kynnere: Nei.

- Tungt: Ja, til tider. 

- Høygravid: Nei, ikke enda :)

- Sykehusbaggen: Den er enda urørt! Stresser ikke :)

- Humør: Veldig godt humør! :) Hormonell om jeg ikke får sove, men ellers godt humør!

Tatt i dag, uke 31


Mens jeg var en tur innom barnimagen.com kom jeg over en annonse for noe som kalles et "Bellaband".

Kort fortalt om konseptet, det er et hjelpemiddel som gravide kan bruke for å få est mulig ut av garderoben sin, uten å måtte handle inn alt nytt for at det skal passe mens man går med mage! 

Forklarende video fra oppfinner

Det er første gang jeg leser om dette, men må innrømme at det er en veldig logisk og ikke minst smart oppfinnelse, som jeg selv mer enn gjerne vil ha. Så forferdelig dyrt er det heller ikke, kanskje noe man kan ønske seg om man finner på å ha en baby-shower?

Noen som kjenner til, eller har brukt produktet selv? Hvilke meninger er det rundt Bellaband?