Joda, etter inspirasjon fra Malene - Mamma til Milio har jeg også laget meg en konto på Bloglovin.

Gjør meg den glede å følg oss der, om du er en av de som liker bloggen min!

Blir morsomt og se om det er like mange som bruker dette som det sies og være. Selv er det første gangen jeg prøver det ut, har faktisk aldri vært inne på det før, så dette kan bli morsomt!

 

 Følg bloggen min med Bloglovin!

 

 

 

.. er vond å vende.

 

Jeg har alltid vært litt av en småspiser. Jeg har spist når det passer meg, og gitt passelig blanke i de store måltidene. Frokost har vært det måltidet som jeg har neglisjert mest, og jeg har flere ganger ungått å spise om morgenen. Hvorfor gjøre noe så dumt egentlig? Vel, magen min har levd sitt helt eget liv. Jeg har vært plaget med sterk kvalme om morgenen om jeg spiser spesifikke ting, og har vært redd for å prøve noe nytt. Så det har bare blitt til at jeg lot være.

Det er helt sant som de sier, at frokosten er dagens viktigste måltid. Man henter utrolig mye energi fra det, man blir opplagt og konsentrert. Trur jeg ødela mye av skolegangen min ved å drite i å spise når jeg sto opp. For glad i å sove, orket ikke bruke mindre tid på badet, og endte med å løpe til bussen. Hipp hurra for dårlig dømmekraft!

 

I tillegg til det spiser jeg uhorvelig sakte! Det er ikke til å stikke under en stol at spiser man sakte, øker forbrenningen og du blir faktisk fortere mett. Det er en stygg stygg uvane jeg har, og jeg sitter faktisk i skrivende øyeblikk å sluntrer unna å spise. Det er noe jeg må prøve å ta tak i, å få snudd på flisa! Prøve å spise hurtigere, og mer. Selvfølgelig ikke slik at jeg ender opp med å kaste maten i meg. Helt gal kan man heller ikke bli, hehe.. Men hvem vet, kanskje det vil gi resultater?

 

 

(bilde hentet fra google.no)

 

 

 

Flere som er slow-eaters?

Hvorfor spiser man sakte tror du?

 

 

Jeg fikk et spørsmål fra en leser ang grøt og lillemor. Svaret ble såpass langt at det passet seg bedre som et eget innlegg!
Håper svaret var til nytte for deg som spurte!


Vi begynte å gi henne grøt et par uker etter tremåneders-kontrollen, da i nærmest velling-konsistens. Det gjorde vi fordi hun ikke fikk nok melk fra meg, og vi bestemte det etter samtale med lege. Hun fikk først risgrøt i så godt som helt flytende form, og hun fikk smake tre-fire skjeer hver kveld i ca en uke. Jeg økte mengden grøtpulver gradvis og når pakken var tom gikk vi over til havregrøt, siden jeg syns den er noe tykkere og hun liker den bedre. Hun er helt nylig begynt å spise en hel porsjon, og de måler jeg ikke vel hva som står på esken, hvor mye en porsjon skal tilsvare osv. Tina elsker grøt, og hun spiser den så tykk som den skal være, så det har vel gått rundt en måned fra hun først fikk smake, til hun nå spiser ordentlig.

 

Heldigvis var det ikke all verden med spørsmål, men her kommer svarene på de som kom inn.

 

 

Hva trener du og hvilken diett går du på?

Jeg går overhode ikke på noen diett, og har heller aldri gjort det. Reaksjonen til Kristian da han så dette spørsmålet var faktisk rå latter, fulgt av setningen: "Sara - trene? Hahaha!" Så det sier vel sitt. Den treningen jeg får, og verdsetter veldig, er den halve mila jeg går med vogna når jeg skal frem og tilbake fra sentrum. Vi er så "heldige" at vi bor litt over 2 kilometer utenfor Sortland sentrum, så det er et stykke å gå. Og så klart vanlige trilleturer.

 

Hvor mange lesere er innom bloggen din daglig?

Det kan variere svært, noen ganger 150, andre ganger nærmere 400.

 

Hvor awesome er typen din?

Typen min er faktisk ganske awesome, men han må så klart vike unna førsteplassen som jeg pryder. Neida, Kristian er like fantastisk som han er awesome ♥

 

Hvordan reagerte du, kjæresten din og foreldrene deres når dere/de fant ut om graviditeten?

Jeg reagerte med høvelig vantro de første dagene. Kristian var som en klippe, urokkelig og sterk mens jeg gråt noen skarve tårer da jeg fortalte ham det. Vi var usikre i begynnelsen, men etter vi fikk sett lille Nuppa på ultralyd hos legen, begynte vi fort å glede oss. Foreldrene våre ble så klart overrasket, men ingen av dem reagerte negativt. Pappa trodde ikke på oss til å begynne med, vi fortalte det tross alt 1 april, men så snart han fikk kjenne små spark fra magen min ble han overbevist. Nøyaktig hvordan Kristians foreldre reagerte vet jeg ikke, fordi jeg var ikke tilstede da Kristian fortalte dem det. Det jeg ble fortalt var at de tok nyheten ganske bra, heldigvis! Mamma derimot reagerte ikke så gledelig som jeg hadde trodd hun skulle gjøre. Hun var glad, men det tok litt tid før hun helt innså det. Likevel, de alle hadde en felles tanke, "Det va det æ skjønte".

 

Hvor lenge har du og Kristian vært sammen?

Vi har faktisk ikke vært sammen i så veldig lang tid. Vi har vårt første års-jubileum den 10ende desember! Vi "holdt på" nesten fra første start, men det tok noen måneder før vi ble "facebook-official", haha. Så til nå har vi vært sammen i 10 måneder.

 

Du virker som ei veldig glad og positiv jente. Har du forandret deg noe etter du ble gravid? Eller har du alltid vært slik?

Nei, jeg har ikke alltid vært særlig sprudlende og glad, men det endret seg når jeg flyttet til Stokmarknes. Jeg bruker å si at å møte Kristian forandret meg, og det er det som er sant. Han gjør livet mitt så mye enklere, og da vi fant ut at graviditeten var han en utrolig stor støtte for meg. Han betrygget og skrøt av meg, så jeg følte meg bedre. De vennene jeg har fått i Nesse har også gjort veldig mye for meg, og de har vært med på å gjøre meg til en gladere person. Ja, jeg forandret meg etter jeg ble gravid, men det er vel bare naturlig? Noen vil kalle det å måtte bli fort voksen, noen vil si man modnes.

Kort sagt, livet mitt har blitt så mye rikere siden Stokmarknes ble mitt andre hjem.

 

Hvordan reagerte vennene dine når de fant ut at du var gravid? Var alle positive og støttet deg, eller var noen mer negativ?

Så godt som alle var positive og støttende, foruten kanskje to-tre stykker. Den reaksjonen vi så mest til var stor glede og overraskelse!

 

Hvordan ser magen din ut etter fødselen?

Helt grusom! Neida, jeg er i grunn veldig fornøyd med hvordan magen min ser ut nå.

Større håndtak og pondus, but hey, ingen strekkmerker! Det som kan sees som strekkmerker på bildet er bare fæle merker etter buksen jeg hadde på før bildene ble tatt.

 

 

 

 

Jeg har vel aldri hatt en ordentlig introduksjon på bloggen av hvem jeg er.

Så i stedet for at jeg sitter her og øser på med uinteressante faktalinjer om meg selv, tenkte jeg det ville være greit å ha en liten spørsmålsrunde, slik at dere som leser min lille blogg kan få bli kjent med jenta bak.

 

 

Så om du har spørsmål, noe du lurer på, fyr løs!